ALDRI I VERDEN!!
Jeg må innrømme noe. De siste ukene har vært enormt tøffe, og jeg har hatt endeløse runder med meg selv. Hele sommeren så jeg frem til ett nytt og siste skoleår der jeg skulle levere selve bacheloren i musikk. Musikk som jeg har utviklet meg frem mot og jobbet hardt med hver eneste dag siden jeg var rundt seks år gammel. Jeg er ikke en av de som tok noen sangtimer på videregående bare. Jeg har alltid hatt en enorm drivkraft mot noe større og viktigere i bransjen, og har siden jobbet hardt for å nå det. Når jeg skulle ta bacheloren, var drømmen og bruke den til noe mer markedsrettet i musikken. Bruke året på å analysere, lære og bidra til en utvikling innen markedsføring av musikk. Helt til første time i faget. For det er jo ABSOLUTT ikke det vår bachelor gikk ut på. Jeg hadde misforstått alt. Jeg går utøvende, så dette året skal brukes til å lage noe kunsterisk som gir løsning på en problemstilling. "Okei" tenkte jeg, og gikk i gang med å tenke ut nye løsninger. Etterhvert som ukene gikk gravde jeg meg mer og mer ned i letingen, og tilslutt ble det å skape musikk, som jo alltid har ligget enkelt og lett for meg, en håpløs oppgave som skulle heves til noe unikt musikalsk.
Når det kreative plutselig skal settes i rammer for en skoleoppgave, drepte det nesten all lyst. Jeg vil skape musikk. Gjerne for andre! Null stress og gi meg en oppgave og artist, for så at jeg skal forme noe for denne. Men det at ett helt år skulle gå til å skrive fire låter, nei det ble lagde bare en enorm lås i hjernen min.
Løsningen ble denne boken. Jeg snublet over den helt tilfeldig på biblioteket da jeg i en siste krampetrekning gikk inn dit for å finne et ord, en setning eller hva som helst som gjorde at jeg fant ut hva jeg skulle jobbe med. Bare noen sider ut i boka, kommer kapitelet "Make things, know thyself". Der står det at så altfor mange artister og kunstere, blir fortapt i sin egen ide om å skape noe særegent og fantastisk, at de rett og slett aldri får lagd noe. De fleste gjennombrudd blir skapt ved en tilfeldighet. Du kan ikke være kreativ før du er det, og du er rett og slett nødt til å lage en hel masse dritdårlig arbeid før du kan stå der med en låt som knuser alt rundt den. Du må jobbe hardt, og heller bruke opp hele blokken før du er klar med noe.
Da forsvant jeg helt ut av sperren igjen.
Så jeg vet ikke hva bacheloren min skal handle om. Jeg vet bare at jeg skal bruke året på å bli en forhåpentligvis RÅ låtskriver. Jeg skal jobbe masse i studio, finne flinke folk og jobbe med, og utvikle meg mot noe jeg enda ikke vet hva er. Alt er et mysterium, og aldri før har ideene kommet så raskt som nå. Noen ganger må man bare innse at man må la alt gå, før man kan få nye inputs.
Så dere? Dette blir en amazing mandag.
- Michelle
