JEG HAR IKKE ORD

Jeg elsker å skrive.

Sette ord på ting og følelser som engasjerer meg, og formidle historier på en måte som gjør den interessant. De siste ukene har jeg likevel følt på noe som jeg virkelig ikke klarer å sette fingeren på. Jeg er så utrolig spent over hvor heldig jeg er hver eneste morgen jeg våkner og vet at jeg omtrent utelukkende skal jobbe med det jeg elsker den dagen. Samtidig er jeg så usikker og nervøs for alt jeg vet skal skje og som jeg ikke kan forberede meg på. Ikke i forhold til musikken, for der har jeg virkelig ingenting å klage over om dagen. Jeg snakker om de mer lange linjene både jeg og veldig mange andre unge skal velge i løpet av det neste halve året. Hva i all verden skal jeg gjøre angående leilighet og bosted, hvem skal jeg i det hele tatt tørre å forelske meg i, og hvordan ser hverdagen min ut etter sommeren. Det er så mye skummelt som skal skje, samtidig som det er nettopp noe av dette jeg gleder meg mest til. Det skaper en sånn liten rar knyttneve rundt hjertet som føles ut som en smule prestasjonsangst før en eksamen eller lignende. Det er digg men samtidig litt rart, men det største problemet mitt er at jeg er så redd for å velge feil på et tidspunkt. For jeg er redd får å kaste bort tid jeg aldri får igjen, eller rote til ting som allerede var på rett vei.

Det er nesten litt komisk at jeg slipper singelen min "Replay" neste fredag, samtidig som dette er følelsene som rommer sinnet mitt om dagen. "Replay" handler jo om hvor idiotisk mye man har lyst til å kunne spole tilbake til før alt gikk galt i forholdet. Før man sa den ene tingen som fikk begeret til å renne over, og det gode ble til syre som nærmest etset seg gjennom alt. Jeg syntes det egentlig er et ganske fint bilde på det. Syre. Ett ekkelt og farlig stoff som virker uavhengig av alt rundt seg. Replay er likevel ikke bare dette, da det for min del også er en del av tanken om at man faktisk ikke kan trykke på noen angre-knapp her i livet. Alle valg påvirker hverandre, og gjør du noe feil på veien, vil det følge deg for alltid. Punktum finale. Ferdig snakket.

Jeg hadde visst ord likevel. Ikke at de var så gode, men bokstaver ble det i alle fall. Nå skal jeg telle dager til dere kan høre låten, og den låten jeg selv har forelsket meg i for mange måneder siden, forhåpentligvis kan treffe dere også. Som de så fint sa det i filmen "Music and Lyrics": Melodier er som sex. De er deilige, men gir deg ikke noe mer. Teksten er å bli kjent med personen. Få ett innblikk i tankene og følelsene. Sinnet. Sånn er mine låter også. En bit av en historie i en dagbok fra livet.