FEM TING JEG ANGRER PÅ
Jeg har jo tross alt ikke rukket å leve mer enn tjue av forhåpentligvis minst hundre år (om jeg får velge). Likevel er det jo en del morsomme og mindre morsomme ting man angrer på etter hvert som man vokser opp å innser hva man har gått glipp av på visse områder. I mangel på bedre ting å skrive om; her kommer mine største angrepunkter i livet.
1. Tro det eller ei, men jeg brukte barneskolen og åttendeklasse med å gå på dans. Klassisk, jazz og til og med freestyle. Vi snakker åtte år undervisning og sikkert flere hundre timer, LIKEVEL: De årene var virkelig bortkastet tid på noe jeg aldri kunne lære meg. Jeg begynte der egentlig bare fordi man kunne synge en sang eller fortelle en vits (gjett hva jeg valgte) under oppropet før vi startet på barnepartiet, men etter hvert fortsatte jeg kun fordi jeg ville prøve å bli verdensmester i det. Innså etter åtte år at det faktisk ikke er mulig å bli god i alt… Haha!
2. Noe som virkelig er kjedelig, er at jeg ikke begynte å kjøre i Oslo rett etter at jeg tok lappen. Barndomshjemmet ligger veldig øde til, så da jeg tok førerkortet fikk jeg aldri øvd meg noe særlig på ting som trafikklys, mye biler og delvis kaos. Derfor er jeg nå overnervøs for å kjøre i Oslo. Tenker å fikse det dette året, for det er faktisk helt utrolig upraktisk..
3. Jeg ELSKET slalom. Jeg begynte da jeg var rundt fem år, og med hytte på fjellet ble det turer nesten hver helg i vintersesongen. Så kom det ett opphold da vi prøvde å få solgt hytta rett før jeg gikk i tenårene, og da vi så bestemte oss for å beholde den, var jeg livredd for å stå.. Altså, er det mulig. Så nå kan jeg aldri være med på slalomturer eller noe, er rå på langrenn (hehe) men er ikke så mange av vennene mine som deler den interessen dessverre..
4. Når jeg skulle søke meg videre etter ungdomsskolen, vurderte en annen linje enn musikk på VGS. Gud så mange søvnløse netter og mye usikkerhet videregåendevalget unnet meg. Rett før søknadsfristen husker jeg at jeg var så redd for at jeg plutselig ville bli lege eller noe, slik at musikklinja ville være upraktisk for meg å gå. Tok feil der ja kan du si!
5. At jeg leste så mye på videregående. Dette er ikke et tips om å droppe ut av skolen eller slikt, er mer et tips til dere med "flink pike syndromet" der ute. Jeg var besatt av å få best karakter i alt, og gikk jo ut med et snitt andre bare kan drømme om. Prisen jeg måtte betale var likevel null fritid i tre år, og jeg endte jo uansett med å søke musikkhøyskole som ikke tar så mye som en titt på karakterene dine. Med alle høyskolepoengene og alderspoengene har jeg snitt nok til å studere omtrent hva jeg vil i Norge, men til ingen nytte. Jeg tenker jo å studere markedsføring etter musikkstudiene, men jeg hadde kommet fint inn på disse uten toppkarakter i alle de fagene. Tapt tid, og dessverre også tapt lærdom. For de fleste husker ikke hele geografiboken på rams ett par år etter prøven, selv om jeg kunne den da.
Ja, dette ble jo et ganske (u)interessant innlegg, men kanskje litt morsomt også? Muligens noen av dere som får en liten tankevekker også, for er forhåpentligvis noen som kjenner seg litt igjen også. La meg få høre om du er en av dem i kommentarfeltet da, så får jeg høre noen tragikomiske historier jeg også!
