"JÆVLA ROSABLOGGER"
"Du blir dum av å lese sånne"
"De kan jo ikke skrive de jentene der"
"Jævla rosablogger!"
Jeg har hørt dem før. Alt sammen.
Jeg leser ikke bøker. Skulle ønske jeg kunne, men akkurat på dette punktet i livet så klarer jeg ikke sette meg inn i andres historier, uansett hvor spennende eller triste de er. Sistnevnte klarer jeg aldri uansett. Jeg kan finne på å gråte, bare sånn i tilfelle huset skal brenne ned i natt. En smule sentimental kan du vel kalle det. Men jeg leser hver dag. Jeg er bosatt langt unna skolen, og rekker å scrolle meg gjennom både aftenposten, NRK og ikke minst en del blogger. Men sistnevnte; det telles ikke.
Bloggere. Bortskjemte, smålige, selvopptatte unger som aldri vokste opp til å forstå realiteten. Særlig de som har gjort det bra, som jeg vel må innrømme er de jeg leser og snakker om her.
Bloggere. De som bare går i rosa, tar bilder av seg selv og som det aldri kommer til å bli noe av i livet.
De kan da aldri kalles skribenter. Forfattere. Talenter.
De som på tross av null utdanning i faget, skaffer tusenvis av lesere hver dag. De som helt uten profesjonell støtte klarte å bygge seg opp en side, som folk klikker seg inn på hver dag. De som kan leve av å skrive, hver eneste dag. De som kan betale husleie med det.
Nei de er ikke profesjonelle.
De som derimot har gått tre år på journalistikk, som jobber under et gigantfirma som Aftenposten eller Dagbladet, og som garanteres titusenvis av lesere bare ved at Facebooksiden deler en link til innlegget deres.
Det kalles profesjonalitet.
Bloggere skriver innlegg om livserfaring, tanker, følelser og urettferdighet. Politikk, annonser og ironiske små innslag. De er mer personlige, og deler små biter av livet sitt hver dag. Disse, som har titusener av lesere hver dag, fordi de selv skjønner hva leserne vil ha, og fordi de selv skriver gode tekster. De kan bare glemme å være skribenter. Forfattere. Talenter.
Å bygge seg opp sitt eget marked og eget firma, det har da aldri vært profesjonelt. For det er vel ikke populæriteten som gjør en profesjonell fra en amatør. Det er vel hvem du skriver for?
Nei, jeg gleder meg til vi er ferdige med de normene. Til vi er klare for å si at det som gjorde Anne B. Ragde til en profesjonell, var nettopp kjøpstallene hennes. Om de er skrevet som en serie med en side om dagen, eller ved 350 sider på engang; er det egentlig så nøye lenger i 2017?
Det var ganske nøye i 2016 hvert fall.
